Month: januar 2014

Doktorgradsstipendiat Helene Bustad Johannessen er tilknyttet K.G. Jebsen senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser gjennom forskningsgruppen Biogjenkjenning (Biorecognition) og Norsk kompetansesenter for porfyrisykdommer. Hun forsker på sykdommen akutt intermitterende porfyri (AIP), en arvelig sykdom som kan utarte seg med blant annet smerter i mage og rygg, svakhet i armer og bein i tillegg til psykiske og neurologiske plager. Symptomene er forårsaket av en opphopning av byggesteiner som er forløpere til heme (oftest forbundet med det oksygenbærende molekylet i hemoglobin) og grunnen til opphopningen er et ødelagt enzym. Helene leter gjennom (screener) en stor samling av små molekyler for å finne noen som kan binde seg til og stabilisere dette ødelagte enzymet, for å få det til å virke bedre.

I forrige uke arrangerte Norsk Biokjemisk Selskap (NBS) sitt 50. kontaktmøte i UNESCO-byen Røros. Helene presenterte sine resultater via en poster med tittelen «Identification of potential pharmacological chaperones for treatment of acute intermittent porphyria». Basert på de tre kriteriene ‘lesbarhet’, ‘vitenskapelig innhold’ og ‘sex-faktor’ vant hun 1. plass i konkurransen om beste poster  – med 78 utfordrere!

Å kunne formidle sin egen forskning til omverdenen er en utrolig viktig del av det å være forsker. Det fikk vi ikke minst oppleve på denne NBS-konferansen hvor store stjerner som Robert Langer, Guido Jenster og Menno Witter viste oss noe av verdens mest fantastiske forskning på en underholdende, motiverende og forståelig måte.

Helene vant 5000 kroner og en CO₂-inkubator. Når man klarer å lage en poster om farmakologiske chaperoner som har sex-faktor fortjener man såpass…

Vi er stolt av vårt medlem og gratulerer!!

Marte Innselset Flydal, forsker Biogjenkjenning

 

ADHD har vore assosiert med særskilde trekk i personlegdommen. Utifrå modellen C.R. Cloninger har utvikla for å karakterisere personlegdom, har ADHD blitt knytta til høg score på temperamentstrekka nyheitsøking (novelty seeking) og skadeunngåing (harm avoidance).

I vår studie vart 63 personar tidligare diagnostiserte med ADHD og 68 kontrollpersonar utan ADHD intervjua for å undersøke om dei hadde psykiske lidingar som t.d. angst og depresjon. Samstundes fylte dei ut «the Temperament and Character Inventory», som vert brukt til å undersøke personlegdom etter Cloninger sin modell. Vi fann at pasientgruppa hadde signifikant høgare score på temperamentstrekka nyheitsøking og skadeunngåing i forhold til kontrollgruppa. Då vi justerte for angst og depressiv liding scorte pasientgruppa like lavt som i kontrollgruppa på temperamentstrekket skadeunngåing. Den høge graden av skadeunngåing hos personar med ADHD ser dermed ikkje ut til å vere knytta til ADHD i seg sjølv, men til angst og depresjon. Temperamentstrekket nyheitsøking var, etter justering, nærmast knytta til antisosial personlegdomsforstyrring.

Resultata syner kor viktig det er å ta omsyn til andre pågåande psykiske lidingar når ein undersøker personlegdommen hos vaksne personar med ADHD.

 

Johanne Telnes Instanes og Anne Halmøy.

Les artikkelen her:

Instanes, J.T., J. Haavik, and A. Halmoy. 2013. “Personality traits and Comorbidity in Adults With ADHD.” Journal of Attention Disorders. doi: 10.1177/1087054713511986